Søvnapné er en tilstand hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over 10 sekunder. Forekomsten av korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antallet i løpet natten, som definerer om det snakk om sykdom. I Norge betraktes det som en sykdom som bør behandles om man har mer enn 10 pustestopp per time på mer enn 10 sekunder. Søvnapné ble definert som en sykdom på midten av 1980-tallet.
Det finnes 2 forskjellige typer søvnapné: Obstruktiv og sentral søvnapné. Obstruktiv søvnapné er forårsaket av at de øvrige luftveiene, og spesielt området rundt svelget tetter seg og blokkerer/stenger av luftstrømmen. Obstruktiv søvnapné er den vanligeste formen for søvnapne og kan forekomme i alle aldersgrupper. Sentral søvnapné har med sentralnervesystemet å gjøre eller sviktende hjertefunksjon. Begge former for søvnapné kan diagnostiseres og behandles.
Hvor mange har sykdommen?
Det finnes forskjellige måter å regne ut antallet som har søvnapné. Et forsiktig estimat sier at ca. 140 000 nordmenn lider av obstruktiv søvnapnésyndrom. Av disse er det kun ca. 10% som får behandling i dag. Sykdommen er mest vanlig hos menn, hvor ca 4% antas ha sykdommen. Vanligst er sykdommen hos fra middelalder og oppover, men også unge personer kan ha sykdommen. Hos kvinner er prevalensen ca. 2% totalt, men forekommer oftere etter klimakteriet.
Dermed er søvnapné nesten like vanlig hos voksne som diabetes II eller astma.
Risikofaktorer
Den største risikofaktoren for søvnapné er overvekt, (spesielt fedme rundt midjen). Andre faktorer er anatomiske avvik som forårsaker tranghet i de øvre luftveiene, som for eksempel skjev neseskillevegg, liten hake, tett nese og hovne mandler. Alle stoffer som har en lammende effekt på sentralnervesystemet, som alkohol og medisiner, vil resultere at muskulaturen i svelget blir slapp og kan forhindre flyten av luftstrømmen i svelget.
Symptomer
Symptomene på søvnapné deles i 2 grupper: symptomer under søvn, og våken tilstand. Symptomer under søvn er kraftig snorking, pustestopp, svetting om natten, at man må opp om natten for å late vannet og halsbrann. Symptomer på dagtid er trøtthet, ufrivillig innsoving, hukommelsessvikt, konsentrasjonsvansker, hodepine, irritasjon og mangel på sexlyst. Symptomene og deres styrke varierer individuelt. Les mer om symptomer på søvnapné.
Konsekvenser
Livskvaliteten til en som har søvnapné kan bli kraftig redusert på grunn av konstant trøtthet, redusert reaksjonsevne, nedsatt funksjonsevne, konsentrasjonvansker, humørsvinginger og redusert libido. Når søvnapné forblir ubehandlet vil pasienten lide av oksygenmangel, samt økning av karbondioksid i blodet som kan øke risikoen for uregelmessig hjerterytme, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag .
Barn og søvnapné
Søvnapné kan også forekomme hos barn. I følge noen forskere kan søvnapné være årsaken til krybbedød. Symptomer kan være høylydt pusting, urolig nattesøvn, åpen munn, og nattsvetting. På dagtid kan symptomer være urolighet, konsentrasjons- og lærevansker. Hos barn kan årsaken til søvnapneen være være store mandler (tonsiller), barnepolypper (adenoider) med mer. Barn med Downs syndrom er mer utsatt enn andre.
