Diagnostisering

Søvnapné kan diagnostiseres i en søvnregistrering.

Registreringen skjer om natten når pasienten sover. Det festes sensorer på huden og kroppen som registrerer livsfunksjonene under søvnen. Ved søvnregistreringen sjekkes blant annet elektroensefalogram, øynenes bevegelser, sammentrekninger i kjevemusklene, puls, pustefrekvens og -kraft, luftstrømmen i luftveiene, oksygeninnhold i blodet, kroppens holdning og bevegelser i armer og ben.

Hver søvnregistrering krever ikke alle ovennevnte opplysninger, men legen velger pasientspesifikt blant disse de nødvendige opplysningene for søvnregistreringen. Det er ytterst sjeldent at man trenger alle oppgaver for å diagnostisere sykdommen og velge den rette behandlingen. Registreringen er helt smertefri for pasienten. Søvnregistreringer foretas på sykehus, på enkelte helsesentraler og private legesentere.

Pasienten fyller ut en søvndagbok, vanligvis i ca. en måned før registreringen. I søvndagboken noteres innsovningstiden og oppvåkningstiden, samt eventuelle tilfeller av oppvåkning om natten. Daglig noteres også i søvndagboken kvalitet på søvnen og hvor opplagt man kjenner seg i løpet av dagen.

Det er bra å notere i dagboken situasjoner som avviker fra det normale, som f.eks. alkoholinntak eller en spesielt stressfull arbeidsdag. Denne informasjonen som er samlet inn på forhånd hjelper legen å velge riktig undersøkelse og riktig behandling.

Registreringen kan foretas enten hjemme eller på sykehus. Hvis den foretas på sykehuset gir den mer omfattende og inngående informasjon om søvnen. For registreringen som gjøres hjemme henter pasienten et hjemmeregistreringsapparat på sykehuset og får instruksjoner om hvordan apparatet skal brukes. 

Fordelen med søvnregistreringen som er gjort hjemme er den velkjente og vanlige søvnsituasjonen. De fleste pasienter får nok informasjon om definering av behandlingsbehovet og -kvaliteten av den søvnregistreringen som gjøres hjemme. De viktigste opplysningene er antall opphold i åndedrett og hvor lenge de varer, samt oksygeninnholdet i kroppen.

Tre sentrale indekser ved diagnostisering av søvnapné er AHI (apne-hypopne-indeks), ARI (arousal index) og ODI (oxygen desaturation index). AHI, dvs. apne/hypopne-indeksen, beskriver opphold i åndedrettet under søvnen. Apne er et opphold i åndedrettet under søvn som pågår i mer enn 10 sekunder, mens hypopne innebærer at pustingen i høy grad svekkes når man sover. Helt kort kan man si at hypopne er en begrensning i pustingen eller luftstrømmen, mens det kalles apné når pustingen stopper helt opp i en periode. AHI beskriver det totale antall apner og hypopner på én times søvn.

Et avvikende funn anses generelt å være mer enn 10 apnér og/eller hypopner på en time. ARI, dvs. arousal index, viser hvor mange ganger i timen pasienten våkner fra søvn. Oppvåkning konstateres med elektroensefalogram. ODI eller oxygen desaturation-indeks beskriver oksygeninnholdet i kroppen. Oksygenmetningen kan ikke overstige fire prosent under apne/hypopne.

Les mer om søvnens struktur her