Søvn og alkohol

En liten mengde alkohol virker søvndyssende, spesielt for personer som  er utmattet eller deprimert. På befolkningsnivå vil sannsynligvis alkohol være den sovemedisinen som brukes oftest. Hos friske forsøkspersoner har alkoholen vist seg å føre til at man sovner fortere, men tiden for den dype søvnen og REM-søvnen blir kortere.

Hvis man drikker store mengder alkohol, kan det føre til at søvnen blir dårligere senere på natten. Dette skyldes alkoholens abstinenssymptom i kroppen som vanligvis fører til at søvnen blir ujevn og at man får mareritt senere på natten. Inntaket av alkohol gjør at muskulaturen i svelget bli slappere og dermed forverrer pustestoppene under søvn.

Hvis alkoholforbruket fortsetter over lenger tid og i store mengder, forsterkes faktorene som påvirker søvnkvaliteten og tilstanden forverres. Det tar bl.a. lengre tid å sovne, søvnens totale varighet blir kortere, og den dype søvnen og REM-søvnen blir kortere.

Søvn og nikotin
Ved undersøkelser er det konstatert at røykere har betydelig større problemer med å sovne og og med søvnen generelt enn ikke-røykere. Nikotinets halveringstid i kroppen er i gjennomsnitt to timer, og hos røykere som vanligvis røyker hele dagen, øker nikotininnholdet mot kvelden. Ved røykeavvenning oppleves ofte et økende antall oppvåkninger og avbrutt søvn.

Det er konstatert at nikotinerstatningsbehandlingen har bidratt til å stabilisere søvnen og forlenget dypsøvnens varighet, som kan anses å være et tegn på at søvnmangel kompenseres.

Søvn og koffein
Kaffe, te, kakao og cola-drikker inneholder koffein og metylxantin, som er stimulanter i kroppen. Påvirkningen av koffein varierer individuelt, men man har merket at så lite koffein som 250 mg fører til opphisselse. En kopp kaffe inneholder 100-150 mg koffein. Koffeinets halveringstid i kroppen er 3-7 timer, men påvirkningene kan pågå i opptil 14 timer.

Koffeinet kan altså påvirke nattesøvnen sterkt, selv om man drakk den siste koppen tidlig på ettermiddagen. Koffeinet gjør en mer opplagt ved at det binder seg til adenosinreseptorer i hjernen. Dette påvirker innsovningen og søvnen. I løpet av årene utvikles derimot en god koffeintolerans hos mange mennesker, og de kjenner at de sover godt til tross for at de har drukket koffeinholdige drikker.